Hanne: Jeg ville gjerne ha visst hvor mye det kostet å være i behandling, både i penger og fra livet

Når og hvordan møtte du partneren din?

Vi møttes i 2013 mens vi studerte på Høgskolen i Gjøvik. Han gikk andreåret, og tok en bachelor for å bli elektroingeniør. Jeg gikk tredjeåret på en bachelor i medieproduksjon.

Han kjørte meg hjem den kvelden, og vi chattet, snappet og alt som hører med i noen dager. En dag skulle jeg hjelpe venninna mi med å skifte dekk på bilen, men dekkene satt bom fast. Da så jeg sjansen min til å henge enda mer med den kjekke fyren, og sendte han melding der jeg spurte om han ville hjelpe oss med dekkskift i bytte mot kake. Fem minutter senere sto han klar, og resten er historie.

Før utredning, behandling og alt det der, hvor var dere i livet?

Vi flyttet til Alver kommune på Vestlandet, og jeg tok ny utdanning som lærer. Vi kjøpte hus, og begge hadde fast jobb, jeg som lærer og han som prosjektleder. Parforholdet vårt har alltid vært godt, og er preget av mye kjærlighet og gjensidig respekt.

Vi begynte å snakke om å bli foreldre ganske tidlig i forholdet, men ble enige om å vente til det passet seg bedre i livene våre. Jeg var nok klar lenge før han, men vi var enige om å vente til etter vi var gift før vi skulle begynne å prøve.

Når gikk dere i gang med å prøve?

Vi giftet oss sommeren i 2019, og begynte å prøve litt etter bryllupet.

Hvordan utviklet tiden seg?

Vi var ganske heldige i utgangspunktet, og ble fort gravide! 27. februar 2020 fikk jeg positiv graviditetstest, og lykken var stor. Lykken snudde dessverre alt for fort under ordinær ultralyd, og i uke 21, 27. juni 2020, måtte vi ta farvel med verdens vakreste engel på grunn av triploidi.

Etter dette begynte vi å prøve så fort som mulig, men ingenting skjedde. Det var nok meg, Hanne, som følte på meg at det var noe som ikke helt stemte. Vi bestilte derfor undersøkelse av meg, og en sædanalyse av han. Timen for sædanalyse lot vente på seg, og i mellomtiden prøvde vi oss på noen runder med medisinert syklus.

Fortell oss om utredningen – hvordan foregikk det? Hvordan hadde dere det?

Utredningen for oss bestod av innvendig ultralyd av meg for å se at alt så fint ut, og utprøving av forskjellige medisiner for å fremme gode egg og sikre en god eggløsning. Vi fikk og endelig tatt sædanalysen av Anders, og resultatene førte til en ultralyd av han.

Med bakgrunn i ultralydundersøkelsen av Anders, ble han henvist videre til urologisk avdeling.

I januar 2021 fant vi ut at Anders hadde testikkelkreft, og tidlig i februar ble han operert, der de fjernet den ene testikkelen. Heldigvis holdt det med en operasjon, og han er per dags dato kreftfri. Samtidig som vi fant ut av kreften, fant vi og ut at sædantallet er veldig lavt. Dette medførte henvisning til IVF, og ballen begynte å rulle.

Fortell oss om de første følelsene like etter utredningen.

Det var mye sinne, fortvilelse, og tristhet. Sinte på verden, fortvilte over at veien videre etter vi mistet datteren vår skulle bli så vanskelig, triste over all tid vi mister med en fremtidig baby, når vi må vente så lenge på alt. Likevel var vi og positive, for vi tenkte at det kom til å gå fint så fort vi kom i gang med IVF-behandlingen.

Hva var neste skritt?

Neste skritt for oss var å sende inn alt av papirer og blodprøver til Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Ventetiden der var brutalt lang, så mens vi ventet på samtaletime der, tok vi kontakt med klinikk Hausken i Bergen og startet behandling der.

Fortell oss om deres behandlingsforløp – hvilken behandlingsform hadde dere, når startet dere? Hvilke tanker, frykt/glede hadde dere underveis?

Vi fikk heldigvis starte ganske kjapt hos Klinikk Hausken, allerede syklusen etter første undersøkelsestime. Vi måtte gjennom ICSI, da antallet gode sædceller hos Anders var veldig lavt – da vi var på undersøkelsen måtte de renske hele spermprøven før de klarte å finne levende celler. Så det sier jo sitt.

Oppstart med hormonsprøyter ble 28. mars 2021, og jeg var supergira for å endelig være i gang med noe som kunne føre til en baby. Vi var begge glade for å få hjelp så fort, men hadde samtidig en del nerver, for dette var noe vi aldri hadde gjort før, og visste veldig lite om.

Hvordan påvirket det parforholdet underveis – merket dere det? Ble deler av forholdet deres endret?

Vi merket tydelig at det å leve med daglige sprøyter, hormoner og alt styret som følger med, tærer på forholdet. Vi er utrolig glade i hverandre, og prøver hele tiden å ta vare på hverandre.

Hvordan var intimiteten deres underveis?

Intimiteten under forsøk er svært mangelfull. Man blir jo litt redusert og påvirket av medisinene, så intimitet ble ganske no-go for min del.

Hvordan har/hadde du det underveis – ble kroppen din veldig påvirket av situasjonen/medisinen? Hvordan hadde du det psykisk?

Forsøkene er harde på kroppen, det er ikke noe tvil om det. Jeg får hodepine av samtlige medisiner jeg har prøvd til nå, i tillegg blir jeg kjempefjern og føler at jeg ikke henger med i hverdagen. Psykisk er det og hardt, for du har ikke lengre kontroll på kropp og følelser. Man føler på mye skyld i en slik prosess.

Opplever/opplevde du at dine relasjoner ble påvirket? – hvordan?

Definitivt.

Og jeg føler at jeg har trukket meg en del tilbake og er mer for meg selv. Jeg har sagt nei til ekstremt mange ting, men vil likevel bli invitert. Det er ganske så frustrerende.

Hvor er dere nå?

“Rykk tilbake til start” føles det som akkurat nå. Vi er ferdige med en 3-pakning hos Klinikk

Hausken, uten positiv graviditetstest, og skal snart ha samtale med St. Olavs Hospital i Trondheim. Vi valgte å flytte alt det offentlige dit, da Kvinneklinikken ved Haukeland har ekstreme ventetider.

Når du ser tilbake – hva var det vanskeligste?

Ventetiden, spesielt fra uttak til innsett – før du vet noe som helst om hvordan det går med embryoene dine.

Hva ville du gjerne ha visst før du begynte behandling?

Hvor mye det koster, både i penger og fra livet. Det er definitivt en brutal prosess, men samholdet og styrken i IVF-miljøet er fantastisk! Skulle gjerne ha visst mer om hvor mange som faktisk må gjennom dette for å skape liv, og hvor mange som heier på deg gjennom tykt og tynt.

Følg Hanne her