Legen: Du kan faktisk gjøre noe med sædkvaliteten din

Kvalitet eller kvantitet

Først av alt er det viktig at vi skiller mellom kvalitet og kvantitet, for når man i dag snakker om en sædprøve, sier man: “Du har en normal sædkvalitet”, men det man egentlig mener, er at mannen har en normal sædkvantitet – det vil si antall sædceller. Selve kvaliteten på en sædprøve kan man prinsipielt bare si noe om hvis man undersøker sæden dypere og går inn i sædcellens DNA. Først da vet man noe om kvaliteten.

Det kan sammenlignes litt med å se på en person med et navneskilt – det kan være en pen mann eller en vakker kvinne, og du kan ha inntrykk av at dette virkelig er en flott person. Men du kjenner jo faktisk ikke personens indre egenskaper: Det kan være at den personen ikke er særlig beundringsverdig i sitt indre og sinn. Og det samme gjelder sæden. Så derfor må vi i utgangspunktet skille mellom de to tingene.

Måling av sæd i dag

I mer enn 100 år har vi målt sædkvantiteten på den måten, for det er nemlig den sædprøven man kom frem med i 1916; der man stort sett går inn og ser på hvor mange sædceller det er, hvordan de ser ut og hvordan de svømmer. Og det er også en god generell måte å vurdere en sædcelle på, men det gir altså ikke hele svaret.

Det er det som i dag blir kalt WHO-kriteriene, men vi er flere som mener at vi i dag er så langt fremme teknologisk at man bør utvide undersøkelsene.

Selvfølgelig danner standardmetoden i henhold til WHO-kriteriene fortsatt det viktigste grunnlaget, men vi skal altså et spadestikk dypere i dag. Og der kan man se på DNA-et.

Alarmklokker

Hvis vi må ta en liten titt på hva som skjer omkring i verden, så var den siste alarmklokken en studie der man for noen år siden gikk inn og så på sædkonsentrasjonen – altså kvantiteten – hos menn i vestlige land. Det var en svært stor undersøkelse der man kunne se at det hadde vært en samlet nedgang på 50 % i sædkvalitet de siste 40 årene. Og her snakker vi altså om USA, Nord-Europa, Australia og New Zealand. De typiske vestlige landene. Det tilsvarer en nedgang på ca 1-2 % i året.

Samtidig finnes det en litt mindre undersøkelse fra Kina, der man gjennom de siste 20 år ser den samme drastiske nedgangen i sædcellekonsentrasjonen. Og hva er så det interessante ved det? Jo, selvfølgelig er det et forbehold at den vestlige verden her kan settes opp mot Kina (som vi ikke vet så mye om før Kina ble mer “vestlig”), men likevel gir tallene grunn til å tro at den vestlige livsstilen og levestandarden, som har vokst mer og mer frem i Kina, altså har en betydning.

Hva påvirker sæden?

I dag vet vi at det er noen ytre faktorer – det vi kaller den giftige cocktailen – som vi omgir oss med. Det er plantevernmidler, ftalater, parabener, luftforurensning, kvikksølv osv. alle disse tingene har en negativ effekt på sædkvaliteten.

Foruten det vet vi også at vår livsstil i den vestlige verden har en negativ effekt – her snakker vi om hurtigmat, alkohol, store mengder kaffe og røyking, snus, skrå, tyggetobakk osv. – fremfor alt på sædkvaliteten (DNA-et) og til en viss grad også på kvantiteten (antall sædceller) og måten de svømmer på.

Uforklarlig barnløse

Dem vi fokuserer en del på hos oss på fertilitetsklinikken i Skive, er de såkalte “uforklarlige”, dvs. uforklarlig barnløse. Allerede for flere år siden så vi på en studie der vi gikk inn og screenet alle våre pasienter. Her ble de tilbudt en DNA-undersøkelse, og deretter gikk vi inn og så på hvordan det gikk med de parene sammenlignet med deres DNA-skadetall.

Hvis mer enn 20 % av sædcellene hadde DNA-skade i seg, begynner man å se problemer med å oppnå graviditet – både hjemme og på fertilitetsklinikken. Hvis man har mer enn 30 % skade, er det svært vanskelig å bli gravid – og her ser vi mange dårlige graviditetsresultater og mange tidlige spontanaborter både hjemme og på klinikkene.

Disse parene var altså ikke uforklarlig barnløse – problemet lå hos mannen. Og det var altså 1 av 5! Så man kan da si at det er en slags illusjon at man skulle få det helt riktige svaret fra en gammeldags undersøkelse der man bare ser på antall sædceller og hvordan de svømmer. For det er ikke tilfredsstillende.

Mitt mål er derfor – sammen med andre fagpersoner internasjonalt – at man som standard får laget en DNA-analyse i tillegg til den vanlige sædundersøkelsen, og det er det heldigvis i ferd med å bli enighet om. I dag dekker ikke offentligheten analysen, som koster rundt kr 2000 hvis du vil at den skal gjøres privat.

Mitt håp på dette området er at det i løpet av de neste 5-10 årene vil bli helt normalt at man i forbindelse med undersøkelser og utredning av mannen også undersøker DNA-et fra sæden hans. I USA anbefaler man de uforklarlig barnløse og kvinner med graviditetstap at de får tatt en DNA-undersøkelse før de går videre med behandling. Jeg tror det er en veldig god idé – alt i alt vil det spare samfunnet for penger og viktigst av alt spare paret for mye sorg.

Kan man gjøre noe selv?

Først og fremst kan man si at den giftige cocktailen som vi snakket om tidligere, ligger hos politikerne – og der er det vanskelig å gjøre noe selv som mann. Tross alt er det en hel “supertanker” som må snus.

Derimot kan du som mann selv gjøre noe med livsstilen din. Mange menn tror at de har en OK livsstil, men faktisk er det svært få som har det. I november 2021 publiserte vi en studie der vi hadde fått 30 menn til å endre livsstil i 3 måneder og deretter få tatt DNA-prøver før og etter. Mennene som deltok, var kjennetegnet ved at de fleste av dem sammen med partneren hadde hatt gjentatte mislykkede IVF-forsøk, og dessuten hadde de fleste av dem 20-40 % DNA-skader.

Etter at mennene hadde endret livsstil i 3 måneder (etter våre retningslinjer), kunne vi ikke se noen endring i selve antallet sædceller, men derimot så vi en betydelig reduksjon i DNA-skader: I gjennomsnitt ble mennenes DNA-skade redusert med 7,2 prosentpoeng. Og hvis vi sier at det for en mann gjelder å ligge under 20 % – som vi så ved den tidligere omtalte studien – så kan man jo faktisk gjøre noe selv!

Balanse

Som med all ideologi handler det om balanse; verken for mye eller for lite. Mange menn er flinke til bare å sette seg ned ved frokostbordet, og så har partneren deres satt opp et helt batteri av forskjellige preparater til dem.

Så det er et spørsmål om å holde seg til et minimum. Derfor har vi også prøvd å sette opp en “formel” som er effektiv og billig: Som mann skal du ta et multivitamin, 1 gram omega 3 og 100 mg Q10 om dagen – og det er det hele. Da er du sikker på at du får de vitaminene og antioksidantene som du trenger. Generelt handler det om å tenke seg om og være kritisk: Fordi det er mange selskaper som produserer preparater til menn der effekten ikke er undersøkt – og kanskje til og med inneholder for mye av enkelte ting.

Menns helse

Nå er det jo menn vi snakker om. Og uten å generalisere for mye vil menn helst holde seg borte fra sykehus og legen osv. Det betyr også at når vi snakker om sæd og problematikk, vil de fleste menn gjøre sitt absolutt beste for å endre på tingene slik at han ikke er grunnen til sin og partnerens “problemer”. Og det er det gode med den mannlige pasienten; for han går inn i dette med krum hals.

Når det gjelder helseråd, er mye av det ikke akkurat rakettvitenskap – og mange av rådene legger seg opp til helsemyndighetenes anbefalinger. Hvis du som mann ønsker å lage barn, må du slutte å røyke og drikke mindre enn 5 enheter i uken. Her anbefaler vi altså mindre enn helsemyndighetenes 14 enheter, som er basert på undersøkelser fra Rigshospitalet, der man har sett en reduksjon i sædcellekonsentrasjonen, allerede ved mer enn 5 enheter i uken. Kostholdet følger også helsemyndighetenes anbefalinger: Reduser inntaket av protein – som mange menn får altfor mye av – og ikke spis mer enn 500 g bearbeidet kjøtt i uken, spis mer fisk, mer fjærfe, få 600 g grønt om dagen, og sørg ellers for å ha et variert kosthold.

Og så må man unngå å være overvektig. For som overvektig kan man nemlig ha mer varme mellom lårene fordi de er brede, og det skader DNA-et i sæden. Testiklene fungerer som et varmeutjevningskammer som – hvis det blir for varmt – utvider pungen slik at den kan kvitte seg med varmen. Men hvis den sitter klemt mellom lårene, så er det vanskelig for den å kvitte seg med varmen, og da vil det skade DNA-et.

Det har vært sett litt (ikke nok) på dette med å gå med en mobil i lommen. Her er det noen studier som peker i retning av at hvis man har en mobiltelefon i lommen i mer enn 4 timer om dagen, påvirker det negativt DNA-et på grunn av de elektromagnetiske bølgene som kommer ut av telefonen.

Det er litt det samme med datamaskinen: Hvis du sitter med den bærbare datamaskinen på fanget hele dagen, er du også svært tett på de elektromagnetiske bølgene – og det bør du prøve å unngå. På samme måte bør man unngå for mye seteoppvarming. Selvfølgelig får man ikke påvirket sæden hvis man sitter med seteoppvarming i 15-30 minutter om dagen, men hvis man sitter i 3-4-5 timer om dagen eller er langtransportsjåfør, kan det godt bli problemer.

Noe annet er det vi kan kalle en “pit stop” i bitestilkkelen: Jo lengre tid sæden er i pitstop i bitestikkelen, desto lenger vil sæden bli utsatt for oksidativt stress, som populært sagt setter i gang nedbrytende prosesser i sædcellen. Så altså: jo hyppigere utløsning, desto færre DNA-skader. Når sæden er produsert i testikkelen, kan den nok ligge og modnes litt, men den bør ikke ligge i bitestikkelen og romstere i mange dager. Det er faktisk en direkte sammenheng mellom abstinenstid (avholdenhetstid) og DNA-skader.

En amerikansk kollega har fortalt meg at hvis en mann skal levere en sædprøve på mandagen hos dem, får han beskjed om at han må ha hatt utløsningen om fredagen og om søndagen, altså dagene rett før. Og det anbefaler vi faktisk også hos oss.

Ingenting er permanent

En mann produserer ca. 1000 nye sædceller per sekund, mens en kvinne har det antall egg hun er født med. Så det gode for mannen er at han hele tiden har mulighet til å endre på det han produserer.

“Farskapsforberedelse”

Noe som er fantastisk, er at kvinnens egg faktisk kan reparere en DNA-skade i sædcellen. Her skal man bare være klar over at det unge egget er best, mens det eldre egget har vanskeligere for eller ikke kan reparere DNA-skadene i det hele tatt.

Som mann kan man godt risikere å overføre DNA-skader til sitt ufødte barn, så det er mange gode grunner til å gjøre noe med livsstilen i god tid – jeg pleier å kalle det en farskapsforberedelse: Lev livet, og gjør det du har lyst til, men 3 måneder før du begynner på prosjekt baby, bør du kanskje tenke på om det er noe du kan gjøre annerledes og endre på i god tid – og så selvfølgelig få det gjort!

Generelt er det svært lite forebyggende og forberedende for mannen opp til ønsket om graviditet, mens damebladene jo er fylt med råd om hva kvinnen bør gjøre før og etter en graviditet. Det har noe å gjøre med at sæd historisk sett har vært et tabu både kulturelt og historisk: Sæd er egentlig ikke noe man snakker om fordi sæd har noe å gjøre med sex og onani. Og onani har alltid fått de røde lampene til å lyse. Men nå, i 2022, må vi snakke om sæd!

Budskap

Jeg ønsker ikke å komme opp med løftet pekefinger og be unge menn om bare å la være å gjøre det ene eller det andre. For menn produserer jo kontinuerlig nye sædceller, så heldigvis er det oftest ikke snakk om en vedvarende negativ effekt. Men det er viktig å tenke over ens livsstil opp til og når man gjerne vil ha barn.