Legen: Hvordan får jeg som kvinne utredning?

Uansett om du og partneren din har prøvd å bli gravid i et års tid, om du og partneren din vet at du kommer til å trenge en sæddonor, eller om du har bestemt deg for å bli alenemor, krever det en utredning.

Utredning er rett og slett den «gylne nøkkelen» til fertilitetsbehandling i det offentlige – og så å si privat også. For utredningen gir legene oss en idé om hva utfordringen kan være (som alenemor kan det være for å avdekke PCOS eller andre mulige hindringer på veien mot å bli forelder).

Hva er det første trinnet i utredningen?

Hvis dere er et heterofilt par, bør dere oppsøke lege etter å ha prøvd hjemme i ett år. Så første trinn; ring legen din og be om en prat om at dere ønsker dere barn og at dere tenker på utredning. Den praten vil da føre til en undersøkelse – altså den undersøkelsen hvor man prøver å finne en forklaring på det uteblivende svangerskapet.

Som homofilt par vil dere også måtte kontakte lege og uttrykke ønsket om å stifte familie med tanke på utredning.

Hvis du vil bli alenemor, må du også nå ut til legen din, som vil starte en utredning av deg, som alle andre i prosessen.

Første trinn: Blodprøver

Det første og enkleste trinnet er blodprøver. Du må dra for å ta en rekke blodprøver. Hva ser de etter? En bioingeniør tar selve blodprøven og analyserer blodet på apparatet og en lege ser på blant annet hormonbalansen. Mer presist måler man hormonene LH og FSH som kan fortelle oss om det er forstyrrelser i menstruasjonssyklusen. Disse hormonene må måles i løpet av de første tre dagene av menstruasjonssyklusen.

Et annet hormon som kalles AMH måles også. Det kan fortelle noe om eggreserven – det vil si hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. Det er imidlertid en prøve du må være veldig forsiktig med å tolke selv. Fertilitetsleger kan bruke prøven til å bestemme den spesifikke hormondosen du må ha hvis du skal starte behandling. I tillegg måles også stoffskiftehormoner og vitamin D, da det også kan ha betydning for fertiliteten.

Som standard må også prøver for HIV og hepatitt alltid tas før man kan henvises til fertilitetsbehandling – dette gjelder også mannen.

I tillegg til standardtestene kan din fastlege også vurdere at flere prøver er nødvendig – for eksempel hvis du har diabetes i familien, vil det være relevant med blodsukkermåling, eller hvis du har symptomer på PCOS, vil en lege gjøre flere hormonmålinger. Blodprøver vil vanligvis bli gjort hos fastlegen, eller du vil bli sendt til et blodprøvetakingslaboratorium.

Neste: Gynekologisk undersøkelse

Etter blodprøver kan du ikke unngå en gynekologisk undersøkelse, hvor du tar en klamydiatest og muligens en celleprøve fra livmorhalsen hvis du ikke har fått det gjort i screening-programmet.

Etter dette bør livmor og eggstokk skannes, og her ser vi for eksempel om livmoren er hjerteformet, om egglederne er væskefylte eller lignende. For eksempel kan det godt være «mekaniske» grunner til at du ikke blir gravid. Og ved en utvidelse får du også det som kalles en passasjeundersøkelse. Her ser vi etter, som navnet antyder, om det er passasje i egglederne dine.

Hvis det ikke er passasje der, kan ikke egget befruktes – sæden kommer rett og slett ikke til egget, befruktning skjer nemlig i egglederen.

De kan være «klappet sammen» på grunn av kjønnssykdommer eller bare ved en tilfeldighet. Hvis det ikke er noen passasje i noen av egglederne dine, vil vi allerede anbefale deg IVF/ICSI, siden du må ta egg ut av eggstokkene for å befrukte dem.

De litt mer avanserte undersøkelsene, som skanning og passasjeundersøkelse, vil vanligvis skje hos en gynekolog.

Etter utredning, hva nå?

Svarene på utredningen, både hos menn og kvinner, vil gi fastlegen et bilde av din generelle fertilitet – eller infertilitet. Uavhengig av resultatene vil man legge ut en strategi for en mulig behandlingsmetode; IUI, IVF eller ICSI.

Når du vet årsaken til infertilitet, vil fertilitetsleger også kunne snakke mer realistisk med deg/dere om sjansene for at behandlingen vil lykkes og hva du kan forvente fra forløpet.

Det hender også at utredningen kan avdekke andre sykdommer som kanskje må behandles før du henvises til fertilitetsbehandling, for eksempel stoffskiftesykdom eller diabetes.