Legen: Kvinne, kjenn din syklus

Hvis vi skal ta to grunnprinsipper som karakteriserer kvinnelig fertilitet, og der den er forskjellig fra menns fertilitet:

1) Kvinners fertilitet er syklisk, og derfor kan du bare bli gravid i en kort periode hver måned og

2) fertiliteten er tidsbegrenset. Du er ikke fertil resten av livet - overgangsalderen, som du kanskje har hørt om, markerer den endelige slutten på din fruktbare periode i livet. Nå går vi i dybden med den kvinnelige hormon- og menstruasjonssyklusen. Jeg har undervist mange grunnskoleelever og senere medisinstudenter i dette emnet, og jeg vet at mange (kanskje spesielt gutter og menn) synes dette er to kjedelige emner - men heng på. Det er faktisk spennende! Ved å forstå hva som skjer i løpet av syklusen forstår du også bedre hva som kan gå galt.

Menstruasjonssyklusen og de kvinnelige kjønnshormonene.

La oss først se på de grunnleggende elementene i en syklus, slik at vi forstår nøyaktig hva hormonene gjør, og hva som skjer på de enkelte dagene i en kvinnes syklus.

Hva er et hormon?

Til å begynne med må vi finne ut hva et hormon egentlig er. Hormoner er små signalstoffer som sendes ut fra et organ (en kjertel), føres med blodet rundt kroppen og virker på et annet organ.

Forskjellige hormoner kontrollerer forskjellige mekanismer i kroppen. For eksempel er insulin et hormon som utskilles fra bukspyttkjertelen og kontrollerer blodsukkeret vårt. Noen hormoner fungerer lynraskt, for eksempel får adrenalin hjertet til å hamre når du holder på å kjøre feil i trafikken, mens andre hormoner virker langsommere, for eksempel får testosteron den unge mannens skjegg til langsomt å vokse.

Menstruasjonssyklusen, og hormonene som regulerer den, skal hver måned:

1) modne et egg og løsne det fra eggstokken og

2) gjøre slimhinnen i livmoren klar til å motta og nære det befruktede egget slik at en graviditet kan feste seg og vokse.

De hormonene som starter denne prosessen, kommer fra hjernen (hypofysen) og kalles henholdsvis det follikkelstimulerende hormonet (FSH) og det luteiniserende hormonet (LH), og de gir beskjed videre til eggstokkene våre. Eggstokkene, som ligger på hver side av livmoren, sender signaler tilbake til hypofysen gjennom hormonene østrogen og progesteron.

Så hva skjer i løpet av en menstruasjonssyklus?

En syklus starter på den første blødningsdagen av menstruasjonen og slutter dagen før man får sin neste menstruasjon. I denne beskrivelsen har jeg angitt dager fra menstruasjonens første dag. Husk at det er store individuelle forskjeller mellom kvinners menstruasjonssyklus, og at tidsangivelsene nedenfor er veiledende.

Dag 1-5

Grunnen til at menstruasjonen starter og at man blør, er at man ikke har blitt gravid, og derfor reduseres produksjonen av østrogen. Hjernen merker at mengden av østrogen er lav og gir beskjed tilbake til eggstokkene, med FSH, om at det må modnes nye eggblærer til en ny syklus. Eggblærer er små væskefylte lommer som inneholder en eggcelle. Når de modner, produserer de østrogen. Derfor begynner østrogenkonsentrasjonen å øke ved starten av syklusen.

Dag 5-13

Under menstruasjonen har man blødd ut livmorens indre slimhinne. Derfor er slimhinnen like etter menstruasjonen svært tynn, og man vil ikke kunne bli gravid. Østrogen fra de modnende eggblærene gjør at slimhinnen inne i livmoren vokser seg tykkere for å kunne motta et potensielt befruktet egg. Parallelt med at livmoren gjør seg klar, vil de modnende eggblærene i eggstokken kjempe om å bli den ene som blir ferdigmodnet til eggløsning (noen ganger modnes to egg, og slik er det at kvinnen kan bli gravid med toeggede tvillinger). Vi kaller denne perioden i eggstokksyklusen “denfollikulære fasen” fordi det er her eggblærene (som kalles kalt follikler) vokser. For livmorslimhinnen kalles denne delen av syklusen “den proliferative fasen”.

Dag 14

Når det har gått ca. 14 dager fra begynnelsen av menstruasjonssyklusen, har den ledende eggblæren modnet, og den produserer mye østrogen. Dette oppfatter hjernen som et signal om at eggblæren er klar til eggløsning. Derfor sender hypofysen i en kort periode ut mye av hormonet LH. Dette fører til at den modne eggblæren brister - bedre kjent som eggløsning. Egget, som ligger løst inne i eggblæren, blir derved “satt fri”, ut i bukhulen. Når du tar en eggløsningstest, er det hormonet LH du måler.

Dag 15-20

Hva skjer det med resten av eggblæren etter at den brister? Selve skallet som før kapslet inn egget, blir nå til det såkalte gule legemet, det er en liten kjertel (også kalt corpus luteum). Det gule legemet begynner raskt å danne hormonet progesteron. Progesteron har som mål å gjøre livmorens slimhinne helt klar til en graviditet og danne næringsrikt sekret som er nødvendig for at graviditeten kan bli sittende i livmoren.

Det gule legemets hormon signaliserer til hypofysen at det ikke skal modnes nye eggblærer på dette tidspunktet. Det er praktisk fordi livmoren akkurat nå gjør seg klar til en graviditet - og derfor ikke trenger flere egg. Denne fasen av eggstokksyklusen kalles “den luteale fasen”, og for livmorslimhinnen kalles denne delen av fasen “den sekretoriske fasen”.

Når befruktning skjer

Det frigjorte egget vil bli fanget av egglederens fangarmer, som vil føre egget til bestemmelsesstedet - livmoren. Hvis egget møter sædceller på sin vei i egglederen og blir befruktet, begynner celledelingene (utvikling av tidlig graviditet) allerede på veien mot livmoren.

Dag 21-28

Hormonene hjelper både det befruktede egget og livmorslimhinnen til å vokse seg klar. Når det befruktede egget kommer ned i livmoren, er det blitt til en celleklump på omkring hundre celler, som kan sette seg fast i slimhinnen. I de påfølgende dagene vil det befruktede egget vokse og begynne å danne hormonet hCG (populært kalt graviditetshormon). hCG signaliserer til det gule legemet at det må fortsette produksjonen av østrogen og progesteron - og på denne måten blir graviditeten bevart, og menstruasjonen uteblir. hCG kan måles i blod og urin og er nettopp det hormonet som kan gi deg to streker på en graviditetstest.

Hvis en graviditet finner sted, vil den typisk først kunne gi en positiv test før ca. 14 dager etter eggløsning (og ca. 28 dager etter siste menstruasjon), der nivået av hCG i urinen er tilstrekkelig høyt. En normal menstruasjonssyklus er ca. 28 dager lang, men kan være alt fra 21 til 35 dager og fortsatt være helt normal. Den luteale fasen er nokså konstant, ca. 13-14 dager, mens den follikulære fasen er av varierende lengde.

Derfor kan man som utgangspunkt regne med at eggløsning fant sted ca. 14 dager før menstruasjonens første dag - uansett om man har kort eller en lang syklus.

Men hva skjer hvis egget IKKE blir befruktet?

Da vil egget ikke sette seg fast i slimhinnen, og det dannes ikke hCG. Uten hCG får ikke det gule legemet noe signal om å fortsette hormonproduksjonen sin. Det gule legemet vil deretter bare “brenne ut” og stoppe sin produksjon av hormoner ca. 14 dager etter eggløsning (og ca. 28 dager etter siste menstruasjon). Det innebærer to ting: 1) den tykke slimhinnen i livmoren går i stykker og blør ut som menstruasjon, og 2) hypofysen registrerer at hormonproduksjonen faller og oppfatter det som et signal om at det nå må modnes nye eggblærer.

Og SÅ er vi tilbake til start, og en ny syklus kan begynne.

Læger Formidler garanterer bare riktigheten, bevisene og det faglige belegget i artikler de selv har skrevet. Du kan lese mer om dem her