Skrevet af:
Thilde Vesterby
13. februar - 2022
Thilde Vesterby har jobbet med og behandlet kvinner i fertilitetsbehandling gjennom både yogakurs og samtaleterapi i flere år. Hun har selv vært pasient, og kjenner derfor godt til de utfordringene både kroppen og sjelen blir utsatt for i behandlingen. Her tar hun utgangspunkt i vitenskapen og forklarer oss hvordan sinn og kropp spiller sammen – og hvordan en belastet psyke påvirker fertiliteten.
Som en liten del av navnerunden som jeg alltid foretar første gang jeg underviser en ny yogagruppe, stiller jeg spørsmålet: Har du opplevd symptomer på stress i forbindelse med forsøk på å bli gravid? – enten under behandling eller hjemme. Og her vil jeg faktisk si at det er sjeldent at noen ikke rekker opp hånden.
Sitter du som leser og føler det samme? Du er ikke alene. Det stresset du kanskje kjenner i magen? Det er normalt – men du skal ta det alvorlig. Og det skal omgangskretsen og en eventuell partner også. Det kan være altoverskyggende og nærmest identitetsovertakende å ønske å bli gravid – og ikke bli det.
Og selv om håndsopprekningen min neppe er noen vitenskapelig undersøkelse, er dette meldingen fra kvinner som er på det stedet i livet hvor de begynner å ønske seg barn. Det er kvinner som opplever stressreaksjonene på sin egen kropp. Her kunne man jo kanskje argumentere for at de har kommet til meg, yogalæreren, på grunn av stress. Men vitenskapen er med meg når jeg påstår at uteblitt ønsket graviditet skaper stress.
Vi blir stresset av å prøve
Det finnes mange definisjoner på hva stress er. Vi er tilbøyelige til å tenke på stress som en sykdom som kan oppstå, hvis vi har presset oss selv for mye (særlig på jobb), men stress kan – særlig når det oversettes fra amerikanske undersøkelser – også være en tegn på press, mental ubalanse, kroppens alarmberedskap, eller at vi føler oss virkelig utfordrede. Ifølge Stressforeningen er stress en belastningsreaksjon som slår inn hvis du er presset eller befinner deg i en situasjon som overstiger din alminnelig handleevne. Vi blir stresset når kravene, forventningene eller belastningene som omgivelsene stiller til oss – eller som vi stiller til oss selv – overstiger de ressursene og mulighetene vi har til rådighet for å imøtegå eller takle belastningen.
Visste du at ...?
15 % av oss får symptomer på
depresjon av å være i behandling,
og depresjon reduserer sjansene våre
for graviditet (via IVF) med opp mot 50 %
Symptomene hos pasientene mine viser seg som oftest som: grubling, indre uro, bekymringer, hjertebank, gråtlabilitet, søvnløshet, isolasjon, motløshet. Jeg hører det gjentatte ganger: Følelsen av å miste kontrollen når vi ikke lenger bare kan jobbe litt hardere eller kjempe litt mer for å oppnå suksessen vi kanskje er vant til. Men stress er jo ikke noe negativt i seg selv. Det er godt at kroppen kan stresse opp når vi er i fare eller skal prestere – og gudene skal vite at det føles som en fare eller en stor belastning å se på enda en negativ graviditetstest – men hvis kroppen ikke kan regulere seg tilbake til det vi kaller «relaxation response», kan det få varige konsekvenser. Og noen av konsekvensene kan påvirke fertiliteten vår negativt og få betydning for vår mentale helse.
Stress kan skade fertiliteten
University of Louisville gjorde i 2016 en undersøkelse hvor man fulgte 400 seksuelt aktive kvinner under 40 år, og ba dem registrere hvor stresset de følte seg. Man fulgte så kvinnene frem til de ble gravide – eller frem til det hadde gått tyve sykluser. Resultatet var at kvinnene som rapporterte at de følte seg stresset under og omkring eggløsningen, hadde opptil 46 % mindre sjanse for å unnfange i den gjeldende syklusen enn de hadde i sin andre syklus, hvor de ikke følte seg stresset. 46 % mindre sjanse!
Forskningen viser at ...
En ny studie fra University of California
viser at det er 93 % mindre sjanse for å
føde et barn hvis kvinnen er svært stresset
eller deprimert sammenlignet med kvinner
som er følelsesmessig stabile.
Man har funnet lignende resultater i en dansk studie, hvor man fant at kvinner som skåret over 80 % på en skala for «psychological distress» målt på syklusdag 21, hadde 40 % mindre sjanse for å bli gravide enn i andre syklus (i denne studien knyttes effekten av stress også sammen med en lang syklus).
Så vitenskapen bekrefter paradokset – men hva betyr det?
Okay, så en hel del forskning kan påvise en sammenheng mellom fertilitet, infertilitet og stress. Som yogalærer, som en som kjenner til kroppens nervesystem, gir dette svært god mening for meg. Når kroppen er under press eller i alarmberedskap, så er den smart nok til å nedprioritere de systemene den ikke trenger for å overleve. Det er systemer som fordøyelsen og det endokrine systemet: hormonsystemet. Og det er slik vår evne til å bli gravide i høy grad avhenger av at kroppen produserer de rette hormonene på de rette tidspunktene. Og det er her stress kan påvirke sjansene våre for å bli gravide.
Når kroppen prioriterer å produsere adrenalin og kortisol fordi den gjør deg klar til kamp (fordi du er stresset, og som urmenneske var det din reaksjon når du skulle flykte eller i kamp), er det kanskje ikke overskudd til også å produsere den rette mengden hormoner som du skal bruke til å bli gravid.
Stress og fertilitetsbehandling
Men hva skjer når du er i fertilitetsbehandling og kroppen får tilført et ekstra follikkelstimulerende hormon via innsprøytingene du tar for å danne flere egg? Da er vel kroppens egen hormonproduksjon underordnet? Det skulle man kanskje tro, men ifølge Alice Domer betyr stress og vår emosjonelle balanse også en del. Mange av undersøkelsene hun gikk gjennom, viser en sterk forbindelse mellom stress og negative IVF-sykluser, og en studie viste også at kvinner med depresjonssymptomer hadde 50 % mindre sjanse for å få en positiv graviditetstest via IVF sammenlignet med kvinner som ikke er deprimerte.
Visste du at ...?
Forskere vurderer om fertilitetsbehandling
i seg selv medfører stress. En studie
konkluderer at 23 % av pasientene i
behandling stopper behandlinger pga.
stress og angst.
Paradokset
Du har sikkert allerede oppdaget det kjempestore paradokset: Vi blir stresset av ufrivillig barnløshet, og stress hemmer sjansene våre for å bli gravide. Og det får altfor lite fokus. Vi fokuserer på kroppen, nærmest som en maskin som alltid skal kunne prestere, men vi glemmer fullstendig forbindelsen til psyken. Og når jeg sier vi, så er det fordi jeg selv var gjennom tre års fertilitetsbehandling. Har du arbeidsrelatert stress, kan du si opp jobben, men når vi forbinder selve meningen med livet med å oppnå graviditet og bli mor, er det virkelig vanskelig – for ikke å si umulig – bare å overse det som stresser oss.
Konklusjon
Poenget mitt er at vi er nødt til å supplere den medisinske fertilitetsbehandlingen med noe som fokuserer på å balansere vår emosjonelle og mentale balanse. Vi kan ikke endre omstendighetene, men vi kan lære oss selv å stå i de bølgene som skyller inn over oss – og likevel bevare oss selv – og sinnet vårt.
